Slik kan du strukturere en samtale
Vi snakker ofte om at tekstene vi skriver bør ha en god struktur. Teksten bør ha en tydelig begynnelse, hoveddel og avslutning. Selv om muntlige samtaler er løsere i formen, er det lurt å lære seg noen fraser som gir samtalen din god struktur. Dette er ikke så viktig i en vanlig uformell samtale som du har med venner og familie, men det er nyttig om du er på et jobbintervju, skal presentere noe på jobb eller skole, eller dersom du diskuterer med noen. I dette blogginnlegget skal vi se på noen eksempler på formuleringer som gjør det lettere for deg å presentere tankene dine på en ryddig måte. Disse tipsene passer best i formelle samtaler. Da skal du gjerne snakke i litt lengre perioder og svare på flere spørsmål enn du stiller til den andre personen.
Presenter det du skal snakke om
En samtale fungerer best dersom begge som snakker, vet hva samtalen skal handle om. I en formell samtale har samtalen vanligvis et tydelig mål. På et jobbintervju, skal sjefen bli bedre kjent med deg og finne ut om du er den rette personen for jobben, og i en debatt skal du argumentere for ditt synspunkt om et tema som allerede er kjent. Men uansett hva som er formålet med samtalen, må du ofte presentere enten deg selv eller en mening.
En presentasjon kommer vanligvis i begynnelsen av samtalen. Om du snakker en med en person du ikke kjenner, må du sikkert presentere deg selv.
Da kan du for eksempel si:
La meg begynne med å fortelle litt om meg selv. Jeg heter … Jeg kommer fra …
Om du skal fortelle om et synspunkt du har, kan du si:
Innledningsvis kan jeg fortelle at jeg mener at …
Når du har fortalt det viktigste om deg selv eller det du skal snakke om, kan du gå videre til hovedpoenget i samtalen. Poenget med presentasjonen er vanligvis å gi litt informasjon som gjør det lettere å forstå hovedinnholdet i det du skal si. Vi kan si att det lager en ramme rundt samtalen.
Når du skal presentere flere argumenter
I en diskusjon ønsker vi å presentere meningene våre og argumentere for det vi mener. Dersom vi har flere argumenter som vi ønsker å presentere kan vi lage en muntlig liste. Da velger vi ofte tre argumenter som forsterker hverandre.
Hvorfor flytter du ut av byen?
For det første …
For det første er det dyrt å å bo nær sentrum.
For det andre …
For det andre er det lang vei til skog og mark.
For det tredje…
For det tredje kjenner jeg snart ingen som fortsatt bor i byen.
Det er veldig vanlig å bruke denne listeformen når du skal fortelle tre argumenter, men denne listen kan også brukes med kun de to første punktene.
Når du kommer på enda et argument
Noen ganger kommen vi på flere gode argumenter mens vi snakker. Da kan vi bruke visse formuleringer for å vise at vi legger til argumenter.
I tillegg
Når du har ett hovedargument, og så et lite argument som forsterker hovedargumentet ditt kan du gjerne bruke uttrykket “i tillegg” for å vise at du du har enda et argument. Det du sier etter “i tillegg” kommer ikke like godt frem som hovedargumentet, men det hjelper deg til å fremheve argumentene dine.
Eksempel:
A: Det er bra for miljøet at du bruker kollektivtransport til og fra jobb og skole. Da blir det mindre luftforurensning. I tillegg kan du slappe med med podcast eller lydbok mens du reiser.
Dessuten
“Dessuten” brukes på samme måte som “i tillegg”. Vi bruker “dessuten” etter hovedargumentet for å legge til et ekstra argument. Argumentet som kommer etter “dessuten” skal styrke hovedargumentet.
Eksempel:
A: Kan vi se den nye filmen på Netflix?
B: Nei, ikke nå. Vi må snart legge oss. Dessuten er så trøtt at jeg tror ikke jeg klarer å følge med.
Et annet poeng/ et annet argument
Ofte kaller vi et godt argument for et poeng i vanlig dagligtale (hverdagsspråk). Noen ganger ønsker vi å bare si rett ut at vi har flere argumenter. Da kan vi bruke disse uttrykkene.
Eksempel:
A: Det er veldig bra for luftkvaliteten i byene at flest mulig reiser kollektivt. Et annet poeng er at det vil gjøre køene kortere for de som ikke kan reise kollektivt.
Apropos
Dersom noen andre kommer med et argument som du har mer å si om, kan du overta dett de snakker om ved å bruke uttrykket “apropos”. Dette uttrykket bruker vi for å si “mens vi snakker om dette”. Vi legger da til noe til det som man snakker om. Ofte er det da en kommentar til noe samtalepartneren sa, eller det kan være en kommentar til noe man selv har sagt.
Eksempel:
A: Jeg tror vi kommer til å få det hyggelig på hytta til sommeren. Da er jo de nye naboene der og det blir litt liv og røre.
B: Ja. Apropos de nye naboene. De er veldig hyggelige.
Når du diskuterer fordeler og ulemper
På den ene siden … På den andre siden …
Av og til blir vi bedt om å drøfte en problemstilling. “Å drøfte” betyr å se på fordeler og ulemper ved en sak. Vi må se på ulike sider ved saken.
Eksempel:
A: Bør vi kjøpe varmepumpe? På den ene siden er det dyrt å kjøpe en varmepumpe til huset. På den andre siden vil spare penger på strømutgifter.
Husk kunstpauser
Kjenner du ordet “kunstpause”? Det er et ord som brukes mye av skuespillere og foredragsholdere som står mye på en scene og snakker til publikum. Vi kaller det en kunst pause fordi det er viktig å ta pauser når man snakker. Grunnen er at munnen vår kan snakke fortere enn ørene og hodet klarer å forstå. Derfor er det viktig å stoppe opp og trekke pusten av og til. Det betyr ikke at du ikke vet hva mer du skal si. Det gir bare samtalepartneren din muligheten til å forstå alt og gi deg en liten tilbakemelding på at de hører det du sier.
Når du er ferdig med å uttrykke en tanke, kan du trekke pusten og telle til tre. Så kan du fortsette på neste tanke. Dersom du har et rolig og behagelig tempo vil den du snakker med forstå at dette er en naturlig pause. Det å snakke rolig og ta pauser mens man snakker er en kunst. Når man er nervøs, virker det skummelt når det blir stille. At du klarer å ta korte pauser mellom argumenter og tanker, viser at du er selvsikker og har kontroll.
Når du skal avslutte samtalen
Sist, men ikke minst
Ofte ønsker vi å avslutte samtalen med et av de beste argumentene våre. Da kan vi bruke uttrykket “sist, men ikke minst”.
Eksempel:
Sist, men ikke minst, ønsker jeg å minne om at dersom vi ønsker at flere skal reise kollektivt, må vi gjøre kollektivtransport til et konkurransedyktig alternativ.
For å oppsummere
I slutten av en presentasjon eller debatt er det ofte vanlig å avslutte med å gjenta noe av det viktigste man har sagt helt kort til slutt. Da kan man bruke uttrykket “for å oppsummere” for å vise at du nå skal gjenta det viktigste.
Eksempel:
For å oppsummere det viktigste vil jeg si at kollektivtransport bidrar til mindre forurensning, og bedre luftkvalitet. Dersom alle som har muligheten …
Vi tenker ofte at muntlig kommunikasjon og samtaler er noe som bare skjer naturlig. På en måte så stemmer det. Når vi snakker med venner og familie, skjer samtalen spontant og uten at vi tenker så mye på selve formen og strukturen i samtalen. Men muntlig kommunikasjon omfatter også mer formelle samtaler, og i disse samtalene er det fint å kunne bruke noen av de verktøyene vi har sett på i dette blogginnlegget.
Dersom du ønsker å lese mer om å planlegge en skriftlig tekst, kan du ta en titt på dette blogginnlegget som vi har publisert tidligere:
Skriftlig produksjon i norsk – planlegg teksten