Setningsstartere er gode hjelpere når du skriver tekster. De er som navnet sier, gode måter å starte setninger på. Med en god setningsstarter vil du på en enkel og direkte måte lede leseren til det du vil si. Setningsstartere gir en ramme rundt innholdet du vil fortelle til leseren av teksten. De gjør det lettere for leseren å forstå teksten.
Gi teksten en god struktur
I blogginnlegget Skriftlig produksjon i norsk – planlegg teksten skriver jeg om hvor viktig det er å lage en disposisjon og planlegge teksten din. Teksten må deles inn i avsnitt og hvert avsnitt må ha en hovedtanke som du skal fortelle til leseren. Jeg trekker også frem en god struktur for de fleste tekster, nemlig 5-avsnittsteksten som også kalles den gylne hånd. Strukturen er kjent under begge navn. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på noen setningsstartere du kan bruke i en argumenterende tekster.
Som du ser på bildet til venstre, er strukturen i en 5-avsnittstekst ganske enkel. Teksten er delt inn i 5 avsnitt.
Det første avsnittet er tekstens innledning.
Avsnitt 2, 3 og 4 er tekstens hoveddel. Hvert avsnitt presenterer én tanke eller ett argument.
Til slutt har vi det 5. avsnittet som er tekstens avslutning.
Setningsstartere som hører sammen
Vi har noen vanlige setningsstartere som hører sammen. Om vi skriver en argumenterende tekst som er bygget opp rundt tre hovedtanker eller hovedargumenter, bruker vi ofte setningsstarterne “For det første…”, “For det andre …” og “For det tredje …”. Hver av disse vil innlede et avsnitt i hoveddelen av teksten. Det er ikke vanlig å fortsette med “For det fjerde..” om vi har et fjerde argument. Da vil det være mer naturlig å innlede neste avsnitt med “Et fjerde argument er …”.
I noen tekster ser vi på en sak fra to sider. Vi drøfter saken. I slike tekster er det vanlig å bruke setningsstarterne “På den ene siden …” og “På den andre siden…”. Om du diskuterer fordeler og ulemper ved en sak, kan du gjerne bruke “En av fordelene er at …” og “En av ulempene er at …”.
Noen setningsstartere brukes ofte sammen selv om de ikke nødvendigvis hører sammen. Eksempel på dette er bruk av “Først og fremst …” dersom man har et hovedargument. Dette vil gjerne følges opp med setningsstartere som “Videre …” dersom du skal bygge videre på hovedargumentet. Eller du kan bruke “Derimot …” eller “Imidlertid…” dersom du skal uttrykke kontrast.
Setningsstartere med ulike oppgaver
Ulike setningsstartere passer inn ulike steder i teksten. Noen setningsstartere passer godt i innledningen, andre passer best i avslutning. Noen viser at ny informasjon kommer som et tillegg, andre setningsstartere viser at ny informasjon er en motsetning eller kontrast.
Innledning
- I denne teksten skal jeg …
Avslutning
- Min konklusjon er …
- Avslutningsvis vil jeg si …
- Til slutt …
- Jeg har kommet frem til at …
- Sist, men ikke minst …
I tillegg
- Videre
- Samtidig
- Apropos
Motsetning/ Kontrast
- Selv om
- På tross av
- Likevel
- I motsetning til
- Imidlertid
- Derimot
Dersom du er usikker på hvordan du bruker disse setningsstarterne, vil jeg anbefale seg å lese leserinnlegg og kronikker i avisen. Se på hvordan leserinnleggene og kronikkene er bygget opp. Finner du noen av disse setningsstarterne? Du kan lære mye av å legge merke til hvordan andre skriver. Da er det ikke bare innholdet som er viktig, men også tekstens oppbygning og ordvalg. Noen steder det kan være greit å begynne er:
Andre blogginnlegg du kanskje er interessert i: