Romantikken er en litteraturhistoriske periode. Perioden begynner i Norge tidlig på 1800-tallet, men det tar noen tiår før romantikken for alvor får fotfeste. I denne litterære perioden står følelser sentralt. Mye av diktningen handlet om store følelser som kjærlighet og kjærlighetssorg.

Romantikken var en motreaksjon på perioden før, opplysningstiden. I opplysningstiden var det fakta og fornuft som var viktigst. I romantikken ble fantasi viktig. 

For forfatterne som skrev i denne perioden var det viktig å være originale. Mange trakk frem det uforklarlige. Ting som ikke kunne forklares av fornuften var mystisk og spennende. Mange forfattere ble tiltrukket av filosofi, og det ble skrevet mye om naturen og det guddommelige.

I Norge er Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland de to mest kjente romantiske dikterne