Preposisjoner knyttet til tid

Når skal snakke om tid bruker vi preposisjoner for å uttrykke forholdet mellom en handling, et subjekt og tiden handlingen vil finne sted. Ulike preposisjoner viser oss ulike forhold.

  1. Jeg skal jobbe i sommer.
  2. Jeg skal jobbe om sommeren.
  3. Jeg skal jobbe til sommeren.
  4. Jeg skal jobbe i løpet av sommeren.
  5. Jeg skal jobbe før sommeren.
  6. Jeg skal jobbe etter sommeren.
 
Ovenfor ser du seks setninger. Setningene er satt sammen av de samme ordene, med unntak av preposisjonene. Dette gjør at setningene får ulike betydninger.

1) Jeg skal jobbe i sommer. Setningen forteller i hvilken periode “jeg” skal jobbe. Perioden er sommeren. 

2) Jeg skal jobbe om sommeren. Setningen forteller om en handling som skal gjentas i en periode. En vanlig tolkning av setningen er at “jeg” skal jobbe i perioden som kalles sommeren og at dette er en handling som skal gjentas i neste periode som kalles sommeren.

3) Jeg skal jobbe til sommeren. Setningen forteller om en handling som vil skje i perioden sommeren som ligger i framtiden.

4) Jeg skal jobbe i løpet av sommeren. Setningen forteller om en handling som skal finne sted og fullføres innenfor et tidsrom. Setningen forteller ikke hvor ofte eller hvor mye jobb som skal gjøres i tidsrommet.

5) Jeg skal jobbe før sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe innen den perioden som heter sommeren begynner.

6) Jeg skal jobbe etter sommeren. Setningen forteller at jeg-personen skal jobbe etter at den perioden som heter sommeren er avsluttet

De ulike preposisjonene

 
 
Preposisjonen i bruker vi når:
  • noe skjer over en periode (uttrykker varighet)
    • Eksempel: Jeg har bodd i Norge i tre år.
  • noe skjer i en periode
    • Eksempel: Jeg flyttet til Norge i jula.
  • viser til et tidspunkt (i uketall, måned, år , århundrer)
    • Eksempel: Jeg flyttet hit i uke 15.  Det var i april.
  • Viser til noe som skjer i den perioden vi er inne i eller som kommer
    • Eksempel: Jeg flyttet hit i sommer.
Preposisjonen om bruker vi når:
  • Vi skal fortelle om en handling som gjentar seg.
    • Eksempel: Jeg pusser alltid tennene om morgenen.
  • Vi forteller hvor lang tid det er til noe skjer.
    • Eksempel: Jeg skal ta bussen om ti minutter.
 
 
Preposisjonen på bruker vi når vi skal vise til:
  • Tidspunkter
    • Eksempel: Norsk språk og kultur var veldig viktig i Norge på 1800-tallet.
  • Hvor lang tid man brukte på en avsluttet handling
    • Eksempel: Jeg lærte meg flytende norsk på fire år
 
 
Preposisjonen for … siden bruker vi når vi skal forteller hvor langt tilbake i fortida at noe hendte.
Eksempel: Jeg kom til Norge for tre år siden.
Legg merke til at begge  deler av preposisjonen må være med i setningen og at tidsbegrepet settes mellom for og siden.
 
 
Preposisjonen til brukes om handlinger som vil skje i framtida.
Eksempel: Jeg skal besøke familien til sommeren.
 
 
Preposisjonen siden brukes når vi skal uttrykke noe som har hatt varighet fra et tidspunkt i fortiden og frem til i dag. Verbalet i setningen står i perfektum (presens perfektum).
Eksempel: Jeg har bodd i Norge siden 2009.
 
 
Preposisjonen under kan brukes om tid for å uttrykke
  •  noe som skjer i løpet av en periode med aktivitet.
    • Eksempel:  Mange var medlemmer av motstandsbevegelsen under krigen.
 
 
Preposisjonen i løpet av bruker vi når en handling avsluttes innenfor et tidsrom.
Eksempel: Jeg lært mye i løpet av de tre  månedene jeg var i praksis.
 
Preposisjonene før, innen ogetter plasserer en hendelse i tid i forhold til en annen hendelse.
Innenbrukes ofte i forbindelse med datoer.
Eksempel: Jeg jobbet på fabrikken før jeg flyttet.
Du må levere jobb søknaden innen 15. mai.
Jeg går på kurs etter jobben.
Merkelapper