Da jeg skrev om infinitiv og regler knyttet til hvorvidt verb i infinitiv får å framfor seg eller ikke, skrev jeg at jeg skulle komme tilbake til temaet predikativ senere. Og nå er vi her.

Først må jeg begynne med å si at predikativ ikke er en ordklasse. Dette er navnet på en funksjon i setningen, det vi ofte kaller et setningsledd. (Dersom du ikke husker forskjellen på ordklasse og setningsledd kan du se her.) Det betyr at det er et begrep vi bruker i blant annet setningsanalyse. Et predikativ har den rollen i setningen at den forteller hva eller hvordan et annet setningsledd (subjektet eller objektet) er. 

Vi har to typer predikativ;  Subjektspredikativ og objektspredikativ. Et subjektspredikativ er et predikativ som beskriver subjektet i setningen, mens et objektspredikativ beskriver objektet i setningen. Subjektspredikativ er mest vanlig.

I eksempelet ovenfor har vi en kort setning som består av tre setningsledd. Verbalet i setningen er heter. Subjektet i setningen er han. Når Peter følger som ord nummer tre etter Han heter ser vi fort at Peter beskriver  han, som i denne setningen fungerer som subjekt. Dermed har vi et subjektspredikativ.

Eksempel 2 viser en setning med objektspredikativ. Her har vi subjektet Vi, verbalet malte, objektet veggene og objektspredikativet blå. Dette er et objektspredikativ siden det beskriver objektet.

Nå sitter du kanskje og lurer på hvordan du finner ut som setningen har et predikativ. Du finner et subjektspredikativ på akkurat samme måte som du finner et objekt. Du stiller spørsmålet;

Hva + verbal + subjekt. 

Hva heter han?

Svaret er Peter.

Det betyr at Peter er objekt eller predikativ.  I denne bloggen kaller jeg ofte dette spørsmålet for objekt-spørsmål. Årsaken er at svaret stort sett er et objekt. Men, etter verb som være, bli, hete, synes og kalles  får vi subjektspredikativ.  Det som er viktig å huske på for å se om setningsleddet beskriver subjektet eller objektet. Om det gjør det, kaller vi setningsleddet predikativ.