Luke nr. 2
Luke 2 – 2. desember |
Bak dagens luke har jeg gjemt åtte verb som beskriver ulike måter å snakke på. Vanligvis bruker vi verbene snakke, prate eller samtale for å beskrive muntlig kommunikasjon, men vi har mange flere muligheter som bedre sier noe om hvordan vi snakker.
‘
Dagens ord er:
- å skravle
- å bable
- å preke
- å tale
- å tjatre
- å pludre
- å snøvle
- å kakle
å skravle
Dette verbet er kanskje det verbet jeg bruker mest av dagens åtte verb. Jeg synes ordet er koselig og sier ofte at jeg vil skravle litt med noen når jeg ønsker å snakke litt. For meg betyr ordet at man prater hyggelig om noe. Ordet kan også brukes litt negativt. Spesielt negativt blir det når man gjør det om til et adjektiv og sier at noen er skravlete. Det betyr at noen snakker veldig mye, kanskje for mye.
å skravle – skravler – skravlet – har skravlet
Eks.:
Hei, nå er det lenge siden sist. Har du tid til å ta en kopp kaffe og skravle litt?
å bable
Dette er et ord jeg bruker ganske ofte. Bable beskriver at man prater, men at samtalen kanskje mangler litt innhold. Ordet brukes for å vise at det man snakker tull, eller om noe som ikke er så viktig.
å bable – babler- bablet – har bablet
Eks.:
Jeg er ikke så glad i å snakke med fremmede, men med kjente babler jeg i vei.
Nå har læreren bablet i en time. Jeg skjønner ingenting.
å preke
Dette ordet kan bety litt forskjellige ting rundt omkring i landet. I Østfold brukes ordet til å bety snakke. I stedet for å si “Vi snakkes”, sier de “Vi prekes”. Det kan godt hende at ordet brukes på samme måte flere steder.
For meg har ordet enn litt spesiell betydning. Ordet å preke knyttes ofte til det en prest gjør under en gudstjeneste. Da står presten på prekestolen og snakker om Bibelen til menigheten sin. Vi sier at han preker eller holder en preken. For meg har ordet beholdt litt av denne betydningen. Når noen preker prøver de å overbevise andre om noe.
å preke – preker – prekte – har prekt
Eks.:
Selgeren ville absolutt selge meg et nytt mobilabonnement og prekte i en halvtime
å tale
Dette ordet har du helt sikkert hørt. Vi bruker det ofte for å beskrive at man snakker i formelle situasjoner som når man holder en tale. Men tale er egentlig et mer nøytralt ord som beskriver det å snakke. I mange dialekter brukes fortsatt denne betydningen, men jeg har inntrykk av at denne betydningen blir mindre og mindre vanlig her på Østlandet.
å tale – taler – talte – har talt
Eks.:
Kan jeg få tale med deg?
å tjatre
Dette er et ord jeg sjelden bruker, men jeg liker det veldig godt. Å tjatre tror jeg egentlig kommer fra lydene som skjæra (fugl) lager. Vi bruker dette verbet for å beskrive at noen maser. Dette er altså et negativt ord som viser at den som sier det mener at noe er støy. Jeg tror jeg liker ordet fordi det er morsomt å si. Samtidig er det ikke så veldig negativt for meg. Men pass på, noen kan oppleve ordet som uhøflig. Ordet bør nok brukes litt humoristisk på en hyggelig måte.
å tjatre – tjatrer – tjatret – har tjatret
Eks. :
Nei, nå tjatrer du veldig mye. Kan vi ikke roe ned litt og ta en ting om gangen.
å pludre
Dette ordet synes jeg er et koselig og positivt ord. Å pludre beskriver småprating slik som man ofte gjør til babyer. Å pludre er det samme som å snakke babyspråk.
å pludre – pludrer – pludret – har pludret
Eks.:
Jeg pludret i vei med babyen.
Jeg pludret i vei med babyen.
Babyen lå i vogna og pludret for seg selv.
å snøvle
Dette verbet bruker vi når noen snakker utydelig. Det er et veldig negativt ord og vi bruker det først og fremst hvis det er en person som vanligvis snakker tydelig. Ofte bruker vi ordet for å beskrive hvordan fulle folk snakker. Det er veldig uhøflig å bruke dette ordet om folk som har problemer med å snakke.
å snøvle – snøvler – snøvlet – har snøvlet
Eks:
En full mann spurte meg hvor mye klokka var, men han snøvlet så jeg skjønte nesten ikke hva han mente.
å kakle
Dette er enda et ord vi har lånt fra dyreverdenen, nemlig fra lydene som kommer fra høner. Mange føler at dette ordet er veldig negativt. Om du sier til noen at de kakler forteller du dem at du ikke synes at det de sier er viktig. Verbet kan også brukes når det er så mange som snakker i munnen på hverandre at du ikke forstå hva de sier.
å kakle – kakler – kaklet – har kaklet
Eks.:
Nå kakler dere så mye at jeg ikke forstå hva noen av dere sier.