Hvorfor inviterer ikke Ola Nordmann deg på middag?
Mange som kommer fra andre kulturer reagerer på at nordmenn er litt forsiktige. Vi beskrives av og til som kalde fordi vi bruker lang tid på å bli kjent med folk. En av de tingene som jeg ofte har snakket med elever om i klasserommet, er at nordmenn ikke liker å spise middag borte eller få besøk til middag. Jeg forstår hvorfor elevene mine oppfatter situasjonen slik..
Dette blogginnlegget er en del av en serie blogginnlegg som handler om norsk gjestfrihet. Forrige uke delte jeg et blogginnlegg der jeg fortalte litt om min tidligere elev Fadumo og hva det egentlig betyr når naboen inviterer deg på kaffe, og i dette blogginnlegget skal jeg se litt nærmere på middagskultur i Norge.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt så mye over observasjonen til elevene mine før vi begynte å snakke om det i en norsktime. Den første reaksjonen min var… «Men det er jo feil!». Så stoppet jeg tankerekken min. Når var sist jeg inviterte noen på middag hjemme hos meg? Når var sist jeg på middagsbesøk, utenom nær familie? Kanskje elevene mine hadde rett i denne observasjonen. Dette fikk meg til å se litt nærmere på den norske middagskulturen.
Jeg har vokst opp på Stovner i Oslo. Det betyr at jeg er byjente. Pappa har også vokst opp i Oslo, mens mange kommer fra en av kommunene som ligger nær Oslo. Allikevel var det «på landet» da hun vokste opp. Mine beskrivelser kan være preget av bakgrunnen min og bakgrunnen til foreldrene mine, og det kan være store forskjeller i ulike deler av Norge. Spesielt kan det være store forskjeller på by og land. Her er mitt byperspektiv.
I Norge er det ganske vanlig å invitere barnas venner til middag, men vi inviterer ikke så ofte venner og bekjente. Mange nordmenn føler at å invitere på middag betyr middagsselskap. Det kan fort føles stor og skummelt. Vi forbinder ofte finere mat med et middagsselskap enn med hverdagsmiddagen.
Om Ola Nordmann til hverdags spiser lapskaus, tomatsuppe eller kjøttkaker i brun saus, føler han ofte ikke at han kan invitere på slik hverdagsmat. I et middagsselskap tenker mange at man skal servere biff, tapas eller fiskekoteletter. Dette er mat mange tenker at egner seg til fest. Man skal også gjerne by på dessert og kaker. Da blir det fort mye arbeid.
Det finnes egne regler for barn. Alt er litt enklere. Det meste betyr det vi sier. Det er ikke så mange sosiale koder vi må knekke ovenfor barna. Blir barnet ditt med noen hjem etter skolen og blir invitert til å spise middag, kan barnet ditt gjerne leke videre etter middag, eller gå hjem til seg selv. Alt er greit. Alt er lov. Det er litt andre sosiale regler for oss voksne.
Å invitere på middag i Norge betyr også ofte at man skal tilbringe kvelden sammen. Du kommer ikke for å spise og så gå hjem rett etterpå. Her spiller kaffekoppen en viktig rolle. Leste du om kaffekoppen i blogginnlegget «Har du lyst på en kopp kaffe?». Ettermiddag er går vi vanligvis ikke hjem. Vi blir sittende. Ofte skal vi flytte oss fra spisebordet og inn i stua for å drikke kaffe og kanskje spise kaker. Kanskje man ønsker å ta en dram til kaffen eller et glass vin. Dette varierer veldig fra familie til familie. Det er helt greit å takke nei til alkohol, men ikke bli overrasket om du får tilbudet. Det er bare hyggelig ment, og ingen blir fornærmet om du takker nei.
I Norge er altså middag noe som strekker seg over en kveld, gjerne 3-4 timer. Om du går hjem rett etter maten, kan det oppleves som uhøflig. En middagsinvitasjon betyr ikke bare «kom og spis», det betyr «kom, spis litt mat og la oss bli bedre kjent.» Det er ikke vanlig å ta med seg egen mat til en middag dersom du ikke blir bedt om det. Er du usikker kan du gjerne spørre på forhånd. Om du ikke liker å komme med tomme hender kan du gjerne bake en kake. Det blir tatt godt imot. For deg som ikke liker eller er flink til å bake, er en konfekteske også en hyggelig gest. Den finner man da gjerne fram til kaffen.
Er en middagsinvitasjon en helaften i din kultur også?
Å invitere andre på middag skremmer mange av oss. Jeg kan nesten ikke huske at foreldrene mine inviterte andre voksne på middag hjem til oss. De gangene vi hadde middagsbesøk var det familie som kom på besøk. Det betyr ikke at vi ikke hadde besøk. Vi har hatt masse besøk, men ikke middagsbesøk. Mamma er kjempeflink til å lage koldtbord. Det er det norske svaret på tapas og meze. Jeg tenkte ikke over dette selv under oppveksten. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke serverte middag. Det var først da jeg selv var voksen og syntes det var vanskelig å invitere på middag at jeg kom til å tenke på at det sjelden var middagsselskaper hjemme hos meg da jeg vokste opp. Allikevel kommer jeg fra et hjem med mye mat og besøk, og jeg hadde ofte venner som spiste middag hos oss.
YouTube- video
Å vite hva som er vanlig og uvanlig innenfor en kultur er utfordrende. Ofte er det mange like tradisjoner i kulturene, men det kan være små forskjeller i hva som er vanlig og uvanlig, høflig og uhøflig. Dette gjør at vi av og til kan virke rare eller uhøflige uten å mene det. I denne videoen møter vi Joanna som snakker om dette med naboen. De snakker om hvilke kulturforskjeller Joanna synes er overraskende og utfordrende.