Dette blogginnlegget er en fortsettelse på fredagens blogginnlegg om det norske samfunnet.
Arbeid
Selv om vi ofte drømmer om å slappe av på en sydhavsøy, er og blir dette kun en drøm. I alle samfunn er det nødvendig å jobbe. I dag er det større arbeidsdeling i samfunnet enn det var før. Arbeidsdeling vil si at ulike mennesker har ulike jobber. Før var det ofte slik at samme person hadde flere oppgaver, spesielt på landsbygda. Bonden måtte også være vaktmester, jeger og fisker, mens kona var humor, baker, kokk og gartner. I tillegg var det vanlig at yrker gikk i arv. I byene hadde vi på 1800-tallet allerede fått en tydelig arbeidsdeling.
Arbeidsuka så annerledes ut tidligere. Fram til 1970, jobbet folk fra mandag til lørdag. Den eneste fridagen var søndag. På søndag skulle man gå i kirken. I dag jobber vi mandag til fredag og bruker søndagen til det vi ønsker. Det er færre som går i kirken på søndager nå enn tidligere.
I vårt samfunn er hva du gjør og hvem du er nært knyttet til hverandre. Jobb og identitet hører sammen. Mange av oss er arbeidstakere som får lønn fra en arbeidsgiver. Men noen personer er selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de er sin egen arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeid utenfor hjemmet har blitt en så viktig del av hverdagen vår at de som er arbeidsledige synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de mangler identitet.
Når vi snakker om næringer i samfunnet, deler vi disse inn i tre grupper; primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Legg merke til den første delen av ordet. Primær = første, sekundær = andre og tertiær = tredje. Primærnæring er de første som kommer i kontakt med noe, for eksempel en fisker. Sekundærnæringen er de som er nummer to, for eksempel de som jobber på fabrikken som lager fiskepinner av fisken fiskeren fanget. Tertiærnæringen er tredje ledd. Det er de som gir oss en service. De som jobber i butikken som selger fiskepinnene er en del av tertiærnæringen. Antallet personer som jobber i primærnæringen har blitt mye lavere siden 1800-tallet, mens de fleste i dag jobber i tertiærnæringen. Antall ansatte i sekundærnæringen økte utover 1900-tallet, men har igjen begynt å synke.
Politikk
Politikk er også en del av samfunnet. I vårt samfunn deler vi politikk inn i tre nivåer: kommune (bydel i Oslo), fylke og stat. Vi har kommunevalg og Stortingvalg hvert fjerde år. Valgene holdes annenhver gang. Ved kommunevalg har alle over 18år som har bodd i Norge et visst antall år, lov til å stemme. Ved Stortingsvalg er det kun statsborgere som kan stemme. Kommunestyret jobber med saker som påvirker lokalsamfunnet, mens Storting og regjering jobber med saker som påvirker hele Norge.
Før 1814 var det ingen som hadde stemmerett i Norge. Allikevel hadde vi politikere. Dette var borgermestere og embetsmenn. Embetsmenn var menn med høy utdannelse som for eksempel prester og offiserer i militæret. Folk flest hadde ikke så mye med staten å gjøre. De betalte skatt , kunne bli innkalt til militæret og gjorde de noe ulovlig, fikk de straff. Ellers fikk de lite fra samfunnet, og samfunnet stilte få krav fra dem. Det fantes ingen trygdeordninger og velferdssamfunn slik som i dag.
Religion
I dag står ikke lenger religion sterkt i det norske samfunnet. Det er mange som ikke tilhører et religiøst trossamfunn. Mange mener at religion har blitt utkonkurrert av vitenskap. Fra gammelt av brukte menneskene religion til å forklare hvorfor ting i naturen, og livet generelt skjedde. Når vitenskapen vokste frem og kom med forklaringer på en dal av hendelsene, fikk menneskene et alternativ til religion. Menneskene slapp nå å tro uten bevis, og kunne heller vite ved hjelp av vitenskapen. Konflikten mellom en større tro og vitenskap og forskning kan være noe av forklaringen på at mange ikke lenger er religiøse. Vi ser en sekularisering av samfunnet. Sekularisering vil se at religion ikke lenger er synlig i samfunnet, men blir en privatsak. Religion er noe som du praktiserer bak husets fire vegger. Men religion kan gi oss noen ting som ikke vitenskapen kan. Mange mener at religion bedre kan gi svar på meningen med livet, trøste når triste ting skjer, større aksept for døden og en forståelse for at vi er en del av noe større. I tillegg gir religion oss et fellesskap siden det gir oss noe felles å tro på, og et sted å møtes og knytte bånd.
På 1800-tallet stod religion og troen på Gud mye sterkere i samfunnet. Mange flere døde i ung alder av sykdom og ved farlig arbeid, og man trengte religion til å forstå og godta døden. Tanken på et liv etter døden ga trøst. I tillegg møttes menneskene i kirken på søndag, og det var slik man holdt kontakt med venner og naboer.
Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn – ss. 17-25. Oslo: Aschehoug.
