Vi snakker hele tiden om samfunnet. “Vi er alle en del av det norske samfunnet.” “Vi må alle delta i samfunnet.” Allikevel tenker vi ikke alltid så mye på hva samfunnet egentlig er. Teksten nedenfor er en omskrivning og et sammendrag av deler av pensum i samfunnsfag for ungdomstrinnet, men temaene er også grunnleggende for å få forståelse til kurset 50-timer samfunnsfag og for å kunne skrive tekster om det norske samfunnet på B1, B2 og C1-nivå. I dette blogginnlegget skriver jeg om en del av de tingene som gjør at vi fungerer sammen som et samfunn og trekker frem hvordan det norske samfunnet har utviklet deg de siste 200 årene, i tillegg til å sammenligne vår samfunn med samfunnet til yanomami stammen i Amazonas. Et samfunn som er annerledes på mange måter.
Hva er et samfunn?
Et samfunn er satt sammen av mennesker som lever sammen og følger de samme reglene og lovene. Et samfunn har samme økonomiske system, som for eksempel valuta, og mennesker i samme samfunn føler at de hører sammen. Ulike samfunn har forskjeller og likheter. Men alle samfunn har et lim som gjør at samfunnet fungerer. Barn fødes og oppdras i alle samfunn, alle trenger mat, drikke og et sted å bo, de trenger familie og venner og det lages regler for hvordan samfunnet skal være.
Lover og regler
Et samfunn har lover og regler som medlemmene må følge. Om de bryter dem blir de straffet med bøter eller fengsel. Regler og normer i et samfunn kan være både skriftlige og uskrevne. Er de skriftlige, er de mer synlige og lettere å følge. Vi har regler i et borettslag, i en forening, trafikkregler og lover. Uskrevne regler kan være vanskeligere å følge fordi medlemmer i samme samfunn følger disse automatisk. Personer som er nye i samfunnet kan synes at disse er vanskelige å forstå. Bryter du de uskrevne reglene kan der være vanskelig å bli en del av samfunnet uten at du forstår hvorfor.
Lover og regler i samfunnet forandrer seg over tid. De uskrevne reglene utvikler sammen med samfunnet. På 1800-tallet var det en uskreven regel at man gikk i kirken på søndager. Dersom du ble hjemme, skulle du ha en god grunn for at ikke naboer og andre medlemmer av samfunnet så ned på deg. I dag er det ganske vanlig å ikke gå i kirken på søndager, og få mennesker bryr seg om hva du gjør på søndager.
Utdanning og barneoppdragelse
Barneoppdragelse er forskjellig mellom ulike samfunn og kulturer. I Norge vokser barn ofte opp sammen med en eller begge foreldre. Foreldre med hjelp fra søsken og barnehage er med på å lære barna de første tingene de trenger for å bli en del av samfunnet. Barna sosialiseres. Senere begynner barna på skolen. Her er det felles skrevne regler for hva de skal lære i tillegg til de uskrevne reglene. I dag er selvstendighet et viktig mål ved barneoppdragelse i Norge. Barn blir bedt om å ha egne meninger og kunne snakke om meningene sine. Tidligere har et mål ved barneoppdragelse vært lydighet, nemlig at barn skulle gjøre som foreldrene, læreren, presten og Gud sa.
Mens det i dag er vanlig å gå minst 13 år på skole i Norge, var det det tidligere bare vanlig å gå noen få år på skolen. I dag kan alle i teorien ta høyere utdanning, mens det tidligere bare var noen få som hadde mulighet til det. Med lenger utdanning har også ungdomstiden blitt lenger i Norge. Vi er eldre når vi begynner å jobbe nå enn tidligere. I andre kulturer, som hos yanomamiene er nytte fortsatt en av de viktigste målene i samfunnet. De får ikke skolegang, men lærer fra de er små å gjøre oppgaver som er viktige for fellesskapet.
Familie
Familier er vanlige i alle samfunn, men den norske kjernefamilien med foreldre og barn er blant de minste familiene. I dag har vi ulike typer familie i det norske samfunnet. Vi har enslige, par uten barn, heterofile par med barn, homofile par med barn. Noen par gifter seg, mens andre kun er samboere.
På 1800-tallet var familien større. Vi hadde storfamilier med barn, foreldre og besteforeldre. Noen ganger var også tanter og onkler en del av storfamilien. Til og med hjelp på gården bodde sammen med familien. En voksen person hadde ansvar både for sine foreldre og barn.
Hos yanomamiene er samfunnet annerledes. Her kan én mann ha flere koner, mens andre er ugift. Samfunnet er ikke delt inn i familier på samme måte som i Norge. Stammen bor sammen i et langt hus uten vegger som kalles Shabono. De fleste i stammen er slektninger og det er ikke bare foreldrene som oppdrar barna. Alle de voksne oppdrar barna sammen.
Kilde
Andresen, G., Horne, T., & Hylland Eriksen, T. (2008). Matriks 10 Samfunn – ss. 6-16. Oslo: Aschehoug.