På Aftenposten.no finner du en artikkel publisert 16. mars med nettopp denne overskriften; Når er man norsk?Dette er et veldig interessant spørsmål. Jeg tror at de fleste av oss som har vokst opp i Norge har en ryggmargsfølelse av hva det vil si å være norsk. Men når jeg skal begynne å sette ord på denne følelsen, er det sannelig vanskeligere enn jeg trodde.

I norskundervisningen i voksenopplæringen stiller vi ofte elevene spørsmålet om hva som er typisk norsk, og vi nevner i fleng; ostehøvel, binders, brunost, matpakke, smalahovud, rakfisk, dugnad og skiturer. Men når spørsmålet som stilles er; når man er norsk? Kan man da svare at det er den dagen du bruker ostehøvelen på brunosten som du skal ha på brødskiva i matpakka til skituren du skal gå før dugnaden i borettslaget der oppgaven er å lage smalahovud og rakfisk til julebordet at du blir norsk? Tja… Nei. Det er jo ikke det som er å være norsk. Hva er det da?

I artikkelen der flere profilerte samfunnsdebattanter uttaler seg sier Thomas Hylland Eriksen at det finnes flere definisjoner av norsk som brukes i ulike sammenhenger. Juridisk sett er du norsk dersom du har norsk statsborgerskap. Statistisk sentralbyrå definerer en norsk person som en person med foreldre født i Norge. Disse definisjonene vil de fleste av oss være enig i, men de er ikke helt uproblematiske. Ja, du er norsk dersom du er norsk statsborger, men er du helt norsk? Du er norsk på papiret, men bærer du med deg den norske folkesjela?

Hva er den norske folkesjela? Dette er nok et spørsmål det er vanskelig å svare på. I forsøket beveger vi oss tilbake til nasjonalromantikken fra første halvdel av 1800-tallet. På denne tida var Norge en ung nasjon etter grunnloven i 1814. Det var viktig for oss å skape en norsk identitet, og vi dannet denne på en grunnmur av folkediktning, bondekultur og norsk natur. Jeg tror at mange av oss ser for oss at en norsk person har en liten Espen Askeladd på innsiden. Dette får du ikke på kjøpet med et statsborgerskap.

Når statistisk sentralbyrå sier at en norsk person har foreldre født i Norge, kan jeg akseptere det. Men snakker vi da om biologiske foreldre? Jeg vil påstå at barn født i andre land som vokser opp hos norskfødte adoptivforeldre absolutt kan kalles norske. Da tolker jeg denne definisjonen som at du må ha vokst opp med norskfødte foreldre. I så fall er det å være norsk en del av en identitet som formes i oppveksten. Men hva da dersom du vokser opp i Norge med foreldre som ikke er født i landet, men som på alle mulige måter har forsøkt å ta til seg den norske folkesjela? Konklusjonen på drøftingen ovenfor blir da at denne personen ikke er norsk. Men dette svaret føles også feil. Du bør få plusspoeng for å ta til deg folkesjela i landet.

Andre faktorer Hylland Eriksen trekker frem som  synspunkter i den allmenne oppfatningen av  hva det vil si å være norsk,  er hvit hudfarge, at man ikke kan være norsk og muslim, gode språkferdigheter i norsk og at man ikke er norsk før man er integrert i samfunnet.  Må man være hvit for å være norsk? Dersom du spør folk på gata hvordan en norsk person ser ut, tror jeg kanskje de danner seg et mentalt bilde av en person som er lys i huden, og kanskje til og med er blond med blå øyne. Dette er det bilde som har blitt skapt av den helsunde bondegutten og bondejenta fra den norske landsbygda. Men hvor mange av oss er bønder i dag? Spør du om man kan være mørk i huden, ha brune øyne og mørkt hår og fortsatt være norsk, tror jeg at mange ville svare ja. Mange av oss er, eller kjenner personer som vi anser for å være klin norske som ikke passer inn i denne støpeformen til Espen Askeladd og Synnøve Solbakken. 

Når det gjelder religiøs tro er det nok sant at vi ikke ser for oss en norsk person som muslim. Men det betyr ikke det samme som at det å være muslim og det å være norsk er gjensidig utelukkende. Gjør det det? Vi har bare ikke en tradisjon for muslimsk tro i Norge. Kristendommen er fortsatt statsreligionen i Norge, selv om stadig flere stiller spørsmålstegn ved dette. I dag er trolig ikke religiøs tro noe som er knyttet opp mot en norskheten til en person. Men siden vi kommer fra en kultur med kristen bakgrunn er det en del tradisjoner som er knyttet til kristendommen som vi kanskje identifiserer med å være norsk. Tradisjoner som å feire jul, påske og advent med adventskalendere. Men ingen av disse tradisjonene er spesielt tett knyttet til kristendommen den dag i dag.

Trenger du gode norske språkferdigheter for å være norsk? Ja, tenker jeg med en gang. Det norske språket er en del av norsk kultur og identitet, og du er liksom ikke norsk om du bare snakker klingende svensk, engelsk, mandarin, punjabi eller swahili. Det er klart at språket er viktig for å kalle seg norsk, men hva da med alle nordmenn i utlandet? Eller norskamerikanere? Mange steder i USA og Canada er det amerikanere som er stolte over å være norske. De kaller seg norske, men kan ikke et kvekk norsk. Er du heldig kan de si “hei”, “takk” og “jeg heter Britney Johansen”. Det samme kan jo alle gateselgerne i Tyrkia. Rent bortsett fra at de heter Goran eller Murat, da selvfølgelig. Konklusjonen når det gjelder språk blir vel da at, ja det er veldig viktig, men det alene er ikke nok til å utelukke deg som norsk.

 Om en norsk person bør være integrert i samfunnet? Ja, man bør interessere seg for hva som skjer i landet man bor i og delta i samfunnsdebatten uansett om det er i den offentlige arenaen eller rundt kjøkkenbordet hjemme. Det er viktig at man bidrar til felleskapet, følger med på nyheter og interesserer seg nok til å ha en mening. Dessverre vil dette kriteriet utelukke en del personer med norsk statsborgerskap, med foreldre født i Norge, med lys hud, har norsks som morsmål og ikke er muslimer. Kanskje de ikke er vaskeekte nordmenn?

Nei, som sagt er det ikke et enkelt svar på når man er norsk. Har du norsk statsborgerskap er du på god vei. Men, hvis du virkelig vil bli norsk, er det bare å sette seg i bilen og dra på svenskehandel på Svinesund. Du er ikke norsk før du handler hos søta bror.