Du har kanskje allerede fått med deg skikken med fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval. Men vet du hva fastelavn er og hvorfor vi feirer fastelavn?
Hva er fastelavn?
Dersom du er vant til å dele opp lange ord for å prøve å finne ut hva de betyr, har du kanskje allerede forstått at fastelavnssøndag er knyttet til faste og søndag. Nå er det slik at selv om vi ut fra denne strategien i dette tilfellet tolker ordet riktig, har vi ikke delt ordene på riktig sted. Ordet fastelavn kommer fra nedertysk og består egentlig av ordene fastel + abent. Fastel betyr som vi allerede trodde faste, mens abent betyr kveld. Abent har senere i norsk blitt forkortet til avn. Fastelavn betyr altså kvelden før fasten.
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Fastelavn er opprinnelig en katolsk feiring som vi også feirer i protestantiske Norge. Fastelavnsfeiringen feirer de tre dagene rett før fasten. Selv om fastelavn fortsatt feires, er det ikke lenger like vanlig at man faster. Allikevel skal vi ser litt nærmere på tradisjonene knyttet til fasten.
Som i mange andre religioner, har katolisismen fra gammelt av ment at fasten er viktig. Katolikker skulle faste for å minnes at Moses og jødene vandret 40 år i ørkenen etter at de reiste fra Egypt, og for å minnes Jesus’ 40 dager med fristelser i ørkenen. Målet er at man skal tenke mindre på seg selv og egne ønsker, og tenke mer på andre. Fasteperioden skal tradisjonelt vare i 40 dager, frem til påskefeiringen. Før fasten har man allikevel lov til å kose seg litt ekstra. Det er nok også derfor de tre dagene før fasten har ganske “feite” navn og at kostholdet disse tre dagene er alt annet en slankekost.
Hvordan feirer man fastelavn?
På fastelavnssønsdag spise man fastelavnsboller. Dette er boller med mye krem, syltetøy og gjerne litt melis på toppen. Det er denne versjonen jeg er mest vant til, men jeg vet at det finnes oppskrifter med mandelmasse og eggekrem også. Kanskje finnes det enda flere varianter. Det viktigste er at fastelavnsbollene skal være fulle av smakfulle og fetende godsaker.
Historien bak dagens fastelavn
Dagen etter fastelavnssøndag kalles ofte blåmandag. Navnet kommer egentlig av at prestene denne dagen kledde kirkens alter i blått. Dette skulle vise at prestene allerede hadde begynt fasten. De begynte nemlig noen dager før alle andre. Ellers var det litt ulike tradisjoner for hvordan mandagen ble feiret. Noen spiste “dårligere” eller mindre fet mat denne dagen for å gjøre seg klar til neste dag som kalles feitetirsdag. Andre fortsatte festen fra søndagen og feiret både feitemandag og feitetirsdag. I dag blir uttrykket blåmandag brukt på en helt annen måte enn den vi forbinder med fasten. Vi bruker uttrykket om dagen etter en fest, en tid da man har det dårligere enn tidligere. Denne måten å bruke uttrykket på stemmer ikke med den egentlige betydningen av uttrykket.
Nå har jeg allerede nevnt at tirsdagen ble kalt feitetirsdag. Dette var siste mulighet til spise feit mat før fasten begynte. Tanken var at man skulle spise mye fett slik at kroppen hadde litt å forbrenne under fasten. Denne dagen ble også kalt flesketirsdag eller smørtirsdag. Blant maten man ofte spiste denne dagen var flesk, mølje og rømmegrøt. Mølje er kanskje en rett ikke alle kjenner til i dag. Vi skiller mellom fiskemølje og kjøttmølje. Felles for begge er at de er ganske fettrike matretter som serveres med flatbrød. Du kan lese mer om mølje her.
Etter feitetirsdag, kommer askeonsdag. Dette er den første dagen i fasten. Denne dagen skulle man ikke spise kjøtt. Denne dagen skulle man ta med de små palmegrenene som man fikk i kirken palmesøndag nesten ett år tidligere. Disse grenene ble deretter brent. Asken ble så blandet med velsignet olje. Denne blandingen av aske og olje ble deretter brukt av prestene til å tegne et kors i pannen på medlemmer i menigheten. Dette korset var et symbol på anger og sorg.
Fastelavnsris
I tillegg til dagene i fastelavnsfeiringen som jeg har nevnt ovenfor, nevnte jeg i innledningen fastelavnsris og karneval. Vi skal se litt nærmere på dette nå. Rett før fastelavn har du sikkert sett at Norske Kvinners Sanitetsforening står rundt omkring på kjøpesentrene og selger fastelavnsris. Dette er bjørkeris med fargerike fjær. Slike fastelavnsris er det også vanlig at barna lager i barnehagen. Noen lurer kanskje på hvorfor det heter fastelavnsris. Dette har ikke noe med matretten ris å gjøre, men er en samling kvister. Du har sikkert hørt uttrykk som ris og ros, eller å gi slemme barn ris. Ris betyr i denne sammenhengen å slå noen som har gjort noe galt. Man trodde tidligere at ved å slå mennesker, dyr og jord med bjørkeris kunne tingene som ble slått bli mer fruktbare. Det var spesielt vanlig at barnløse kvinner ble riset, det vil si slått med bjørkeris, i håp om at det skulle bli lettere for dem å bli gravide.
Karneval
Til slutt må jeg nevne karneval. Det har vært en lang tradisjon at barn (og voksne) har karnevalfester i februar. Dette er en parallell til karneval i Rio og Mardi Gras. I dag er det fortsatt en del som har karnevalfester i februar, men karneval har de senere årene blitt noe vi forbinder med høsten ettersom man spesielt i USA feirer Halloween 31. oktober. Allikevel er det i Norge februarkarnevalene som har lengst tradisjoner.
Det man så kan spørre seg om er hvilken sammenheng det er mellom karneval og faste. Da må vi nok en gang se nærmere på ordet for å forstå betydningen av det. Det er flere som mener at carne kommer fra latinspråkenes ord for kjøtt, mens val betyr farvel. Dermed betyr ordet karneval “farvel til kjøtt”, som jo er i tråd med fasten der man ikke skal spise kjøtt. Det er litt ulike tradisjoner knyttet til hvor lenge karnevalet varer, men felles for alle tradisjonene er at det avsluttes før askeonsdag, slik at denne dagen er fastens første dag.
Det nok ikke alle barn som i dag vet hvorfor det er karneval i barnehagen eller på skolen i februar. Uansett der det utrolig gøy å kle seg ut og ha en liten fest. Du kan for eksempel være tiger for en dag.
