Eventyrbrua er et kallenavn på Ankerbrua som ligger i Oslo sentrum og strekker seg over Akerselva. Elva renner gjennom byen og  deler Oslo i to,  øst og vest. Brua har fått kallenavnet Eventyrbrua på grunn av de fire statuene på brua som er hentet fra kjente eventyr. Statuene er laget i bronse av Dyre Vaa og ble plassert på brua i 1937. De fire statuene er motiver fra   Kvitebjørn Kong Valemon, Peer Gynt, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela.

Eventyrene om Kvitebjørn Kong Valemon, Kari Trestakk og Veslefrikk med fela er alle sammen folkeeventyr. Folkeeventyrene har levd på folkemunne siden middelalderen og har blitt fortalt fra generasjon til generasjon. På midten av 1800-tallet reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe Norge rundt og skrev ned eventyrene slik at de kunne bli bevart og husket.  Innsamlingen av folkeeventyr var en del av arbeidet med å forme Norges identitet etter at vi fikk vår egen grunnlov i 1814. I første halvdel av 1800-tallet var det viktig i hele Europa å trekke frem de positive sidene ved landet. Siden Norge hadde vært i union med Danmark i 400 år, og fra 1814-1905 var i union med Sverige, var det spesielt viktig for Norge å finne ut hva som skilte oss fra andre land. Asbjørnsen og Moe er Norges svar på de tyske brødrene Grimm som samlet in tyske folkeeventyr i Tyskland. I dag kan vi se Peter Christen Asbjørnsen på femtilappen vår.

Den siste statuen viser Peer Gynt. Per Gynt er opprinnelig en sagnfigur fra Gudbrandsdalen. Et sagn er en fortelling som krever å bli trodd. Historien som fortelles i sagnet skal ha hendt, og for å overbevise om at den er sann er den knyttet til et bestemt sted, person eller en bestemt tid. På samme måte som folkeventyrene har sagnene overlevd på folkemunne. De norske sagnene ble skrevet ned i 1842 av Asbjørnsen og utgitt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (2 bind, 1845–48). Til tross for at sagnene om Per Gynt er gamle, er figuren mest kjent fra Henrik Ibsens teaterstykke Peer Gynt. Teaterstykket fra 1867 bygger på sagnfiguren fra Gudbrandsdalen. Peer Gynt er en   person som lyver og først og fremst tenker på seg selv. Gjennom skuespillet får vi følge hvilke konsekvenser dette kan få. Deler av stykkets handling utspiller seg i Norge, mens andre deler foregår på havet og i Nord-Afrika. Peer Gynt blir sett på som et av de aller største litterære verkene som er skrevet av en nordmann og spilles på scener over hele verden.