Engelsk rettskrivning smitter over på norsk – del 2

For noen dager siden skrev jeg et blogginnlegg om hvordan engelsk rettskrivning smitter over på norsk ved at nordmenn bruker apostrof ved genitiv.  I ettertid har jeg fått tilbakemelding om at de forskjellige reglene i norsk og engelsk er veldig vanskelige og forvirrende for en del elever som har lært engelsk før de lærte norsk. De to språkene har jo så mange likhetstrekk ellers, og mange som lærer seg norsk tenker på engelsk når de skriver for deretter å oversette til norsk. Det er klart at slike regler da er forvirrende.
En annen side ved engelsk rettskrivning som har smittet over på det norske språket  er knyttet til det vi kaller sammensatte ord. I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen to allerede eksisterende ord og lage et nytt ord.
Eksempel:
Vinterjakke
Vinter + jakke
Spisestue
Spise + stue
Sammenkoble
Sammen + koble
Himmelblå
Himmel + blå
På engelsk er det også vanlig å lage nye betydninger ved å sette sammen betydningen til to allerede eksisterende ord, men i engelsk kobles ikke disse ordene sammen til ett ord.
Eksempel:
Vinterjakke
Winter jacket
Spisestue
Dining room
I eksempelet ovenfor ser du at det som på norsk er ett ord, er to ord på engelsk. Ettersom vi skriver ganske mye på engelsk i dag, har stadig flere begynt å dele opp sammensatte ord også i norsk. Dette er noe jeg ser daglig både som norsklærer på videregående, og som lærer for elever som har norsk som fremmedspråk. Det er viktig å huske på at det kan være en forskjell i betydning  mellom de samme ordene i et sammensatt ord, og etter hverandre i setningen. Mange slike morsomme eksempler kan du se hos foreningen AMO (Astronomer mot orddeling). Bildet og det første eksempelet er lånt herfra.
Eksempel:
Dyre unger
Betydning – Det er dyrt å ha unger.
Dyreunger
Betydning – Barn av ulike dyr
Spansk lærer
Betydning –  En lærer fra Spania
Spansklærere
Betydning – En lærer som underviser i spansk
Men hva er så regelen som forklarer når to ord skal samskrives (settes sammen til ett ord)?
Hovedregelen er at dersom to ord sammen lager en bestemt betydning ( som i spansklærer), og har et hovedtrykk, skal de skrives som ett ord. 
Videre er det noen regler for hvordan disse ordene kan settes sammen. En viktig regel er at det første ordet i en sammensetning nesten alltid er ubøyd.
Eksempel:
Spisebord
Spise (infinitiv) + bord
Lesehest*
Lese (infinitiv) + hest
Skoledag
Skole (ubestemt form, entall) + dag

*Lesehest – en person som leser veldig mye
Denne regel gjelder også navn, for eksempel snakker vi ofte om Holmenkollen (Bestemt form, entall), men i sammensetninger som  Holmenkollstafetten har vi Holmenkoll (ubestemt form, entall – uten -e) + stafetten. Men denne regelen er det ikke alle som har fått med deg. Hva sier du? Vålerengatunnelen(Vål’engatunnelen) eller Vålerengtunnellen(Vål’engtunnellen). Rykter forteller at da  tunnelen  i området Etterstad/ Vålerenga skulle få navn fikk den navnet Vålerengatunnelen. Men ettersom dette er feil i følge norske rettskrivningsregler gikk Språkrådet inn og fikk rettet opp navnet til Vålerengtunnellen. Om du ser på skiltet neste gang du kjører her, vil du se at dette nå er navnet på skiltet. Men navneendringen kom dessverre ikke fort nok. I dag er det fortsatt mange av oss sier Vålengatunnellen. Feilen har på en måte festet seg i språket.