Alle nabolag har ei nabokone som alltid lurer bak gardina. Hun er førstemann til å vite om noen i nabolaget har blitt syke og har måttet få legehjelp. Hun er den første som kan formidle at sønnen i huset kom hjem fra fest klokken fem natt til lørdag. Og hun er den første til å kritisere at mors 17. mai-kjole er litt kortere enn hva hun mener er anstendig for en kvinne som har fylt 40 år. Med andre ord har hun alltid øynene på stilker. Hun står konstant i vinduet med gardinen som forkledning og følger med på alt som beveger seg på utsiden.

Å ha øynene på stilker betyr at man stirrer og følger nøye med på noe. Uttrykket er ikke nødvendigvis negativt ment, men en person som ser på noe med øynene på stilker, stirrer gjerne mer intents enn det som vi til vanlig tenke på som normalt. I enkelte situasjoner stirrer personen også mer enn det vi vil mene er høflig. Vi sier at øynene er på stilker fordi vi ser at personen helt tydelig prøver å få med seg alt som skjer, og dersom det var mulig ville to lange stilker kommet ut av hodet med øyne ytterst slik at personen kunne få en nærmere titt på det som er interessant.