Disco med Paw Patrol
Lørdag formiddag gjorde den lille familien vår som tusenvis av andre småbarnsfamilier og satte kursen mot kjøpesenteret. Men nettopp denne dagen var det ikke melk, brød og lørdagsgodt som var det viktigste. Det skulle nemlig være minidisco med redningshundene i Paw Patrol. Siden dette ikke er noe som skjer hver dag, var vi nødt til å møte opp foran scenen klar for å riste litt på rockefoten.
Mange små fans
Som forventet var det ganske mange flere enn vår lille familie som hadde tatt turen til kjøpesenteret for å møte Paw Patrol. Allerede en halvtime før var det tett i tett av små forventningsfulle barneøyne. Vår lille gutt var intet unntak: Da jeg spurte om han gledet seg, ble jeg møtt med et høyt “JA!!!” og hopp og sprett som fikk de små Paw Patrol blinkeskoene til å blinke som bittesmå blålys. Det var ingen tvil om at dette var dagens høydepunkt. Da var det bare å stille seg opp og vente på at de bjeffende heltene skulle gå på scenen.
For de spente barna ble ventetiden lang og man hørte stadig små barnestemmer spørre mamma eller pappa “Kommer de nå?”. Stemningen var i taket når en ung dame gikk opp på scenen og fortalte at nå var de her.
Den som venter på noe godt ...
Plutselig gikk døra opp og Chase og Skye kom ut på scenen. Chase er politihund og Skye er helikopterpilot. Da ble det minidisco. Hundene danset og mange av barna danset med.
Først hadde de en danselek der de skulle stoppe når musikken stoppet, men det syntes både hundene og mange barn var vanskelig. Etterpå hadde de en dansekonkurranse for å se om Chase eller Skye var flinkest til å danse. Jeg er ikke helt sikker på hvem som vant for akkurat i det de skulle kåre en vinner var jeg mest opptatt av å passe på at lillegutt ikke ble trampet ned av en annen mamma som brukte datteren sin som rambukk midt i folkemengden. Da ble denne mammaen mildt sagt litt irritert og konsentrasjonen rundt det som skjedde på scenen ble forstyrret. Uansett var hundene flinke til å danse begge to, og lillegutt var superfornøyd etter møtet med heltene sine.
Mamma (jeg) var nok litt svett etterpå for en relativt stor folkemengde med foreldre som vil gjøre så og si alt for at sitt barn skal se scenen, kan være en sikkerhetsrisiko for de aller minste som også gjerne vil se. Man må passe godt på at ivrige små ikke blir skadet av foreldre med tunnelsyn. Heldigvis gikk det bra denne gangen, men et lite øyeblikk hadde jeg lyst til å overrekke vårens første blåveis til den overivrige mammaen som brøytet seg vei gjennom folkemengden uten å ta nødvendig hensyn. Det ble heldigvis med tanken. Alt i alt var det en vellykket formiddagstur og vi dro hjem med en liten gutt som smilte fra øre til øre.
Andre blogginnlegg du kanskje er interessert i: