Norsk er et SVO språk. Det betyr at vi bygger setninger med formen S (subjekt) – V (verbal) – O (objekt). Subjekt, verbal og objekt er det vi kaller setningsledd. SVO er samme form som vi finner i blant annet engelsk og fransk.
Eksempel:
Jeg (S) har (V) en hund (O).
I (S) have (V) a dog (O).
J’ (S) ai (V) un chien (O).
Men norsk er også et V2 -språk. Det betyr at verbalet (verbet) skal stå på plass nummer 2 i setningen. Legg merke til at plass nr. 2, ikke betyr ord nr. 2. Vi gir en plass til hvert setningsledd. Et setningsledd kan ha flere ord. Legg merke til objektet “en hund” over som består av to ord (en + hund).
Vi kan også ha subjekter som består av flere ord:
Eksempel:
Mannen min (S) klipper (V) gresset (O).
“Mannen min” (mannen + min) er to ord, men verbalet “klipper” står fortsatt på plass nr. 2.
Eksempel:
Mannen med de grønne øynene og det mørke håret (S) synger (V) en sang (O).
I eksempelet over har vi et veldig langt subjekt. Det består av 9 ord. Allikevel står verbalet, som er ord nr. 10 i setningen, på plass nr. 2. Vi kan bevise at subjektet bare tar en plass ved at alle disse ordene byttes ut med pronomenet “han”.
Mannen med de grønne øynene = han
Eksempel:
Han (S) synger (V) en sang (O).