Søndag 18. mars skrev jeg om bruken av genitiv s og hvordan økt bruk av engelsk i hverdagslivet gjør at mange bruker apostrof for å uttrykke genitiv slik som man gjør i engelsk. Men tegnsetting i forbindelse med genitiv er ikke den eneste utfordringen knyttet til genitiv. Vi har også noe som heter garpegenitiv. Men hva er det?
Garpegentiv stammer trolig fra Hansatiden og nedertysk. En garp var nemlig et tilnavn på en tysk handelsmann i Bergen under Hansatiden. I følge Wikipedia er garp en gammelnorsk betegnelse på en storskryter. Hanseatene var viktige for økonomien i Bergen og for Norge for øvrig. Mange ord som vi ser på som helnorske i dag stammer fra nedertysk. Eksempler på dette er ord som gaffelog kelner. Med i denne lånepakken fulgte også garpegenitivet.
Eksempler på garpegenitiv:
Maren sin hund.
| Hund – substantiv: hankjønn, entall
| Sin – eiendomspronomen: hankjønn, entall
|
| Jenta si hytte.
| Hytte – substantiv: hunkjønn, entall
| Si – eiendomspronomen: hunkjønn, entall
|
| Petter sitt eple.
| Eple – substantiv: intetkjønn, entall
| Sitt – eiendomspronomen: intetkjønn, entall
|
| Skolen sine elever.
| Elever – substantiv: flertall
| Sine – eiendomspronomen: flertall
|
Garpegenitiv er altså et uttrykk for eierskap som uttrykkes ved eiendomspronomenet sin. Som du ser i eksemplene ovenfor er det viktig at eiendomspronomenet sinsamsvarsbøyes slik at det passer til det som eies. Samsvarbøyning betyr her for eksempel at når Maren eier en hund i den første setningen i eksemepelet over, og hundhar hankjønn og står i entall, må eiendomspronomenet sin også ha form i hankjønn og entall.
Ettersom garpegenitivet kom til Norge med Hanseatene er det naturlig at gentivsformen kom inn i det norske språket gjennom vestnorske dialekter. Etter å ha festet seg i vestnorsk spredte garpegenitiv seg til trøndersk og nordnorsk. I de senere årene har genitivsformen også begynt å feste seg til dialektene på østlandet, og man ser stadig oftere garpegenitiv i bokmål. Mange lingvister og språkentusiaster misliker garpegenitiv. Per Egil Hegge, språkkommentator i Aftenposten, har beskrevet denne gentivsformen som barnespråk og misliker bruken av det i skriftspråk. Allikevel er denne formen for genitiv fullt tillat, men mange foretrekker at denne genitivsformen begrenses til uformell, skriftlig språkbruk og muntlig tale.
Synes du denne teksten inneholdt vanskelige ord? Se ordforklaringer til teksten her.