Noen av dere som leser dette blogginnlegget vil kanskje lure litt på tittelen. Hvem skulle vel noensinne spørre om en bjørnetjeneste? Jeg kan innrømme at jeg har gjort det. Da jeg var cirka ti år hadde jeg en periode der jeg spurte mamma om hun kunne gjøre meg en bjørnetjeneste hvis jeg skulle spørre henne om en stor tjeneste? Om det rykker litt i smilebåndet nå, forstår du hvorfor dette er feil, og hvorfor mamma nektet. Om du ikke forstår hvorfor spørsmålet blir feil, les videre i innlegget så skal jeg forklare.
Feilen er at mange, spesielt barn, kun ser på ordet bjørnetjeneste som et sammensatt ord som består av ordene bjørn og tjeneste. En tjeneste er en handling man gjør for noen, dvs. en form for hjelp. Tjenester gis ofte tilbake med en annen tjeneste. Ved å sette ordet bjørn foran tjenestetenker mange at en bjørnetjeneste må være en veldig stor tjeneste, siden bjørner er store og sterke. Dessverre har ordet en mer sammensatt betydning enn bare summen av de to ordene bjørn ogtjeneste. Uttrykket kommer nemlig fra en flere hundre år gammel fransk fabel om nettopp en bjørn og en tjeneste. Ifølge Bokmålsordboka er en bjørnetjeneste en “velment, men uheldig hjelp som blir mest til skade”. Fabelen er skrevet av Jean de la Fountaine, og handler om en gartner som har en tam bjørn. En dag mens eieren sover har han en flue på ansiktet. I et forsøk på å hjelpe eieren sin ved å drepe flua, slår bjørnen eieren i ansiktet med en stor stein slik at eieren dør. Det bjørnen mente som hjelp, ble altså veldig uheldig for eieren.
Selv mange år etter første gang mamma rettet på min bruk av ordet bjørnetjeneste må jeg stoppe meg selv fra å bruke ordet feil. Jeg savner et ord som uttrykket hvor stor tjenesten er og hvor utrolig takknemlig jeg vil være om noen gjør den for meg. Men inntil alle begynner å bruke mitt nye ord elefanttjeneste,får jeg bare fortsette å be om kjempetjenester… I hvert fall en gang i blant. 😉