I dette blogginnlegget vil jeg først og fremst skrive om forfatteren Knut Hamsun og hvilken betydning han har hatt for norsk litteratur. Rundt Hamsun er det kanskje viktigere enn rundt mange andre forfattere å skille mellom forfatteren Knut Hamsun og personen Knut Hamsun. Han er en forfatter nordmenn delvis har lyst til å glemme på grunn av noen av de synspunktene han hadde som person. Allikevel blir det feil å ikke nevne han når vi snakker om norsk litteraturhistorie siden han i stor grad har vært med på å påvirke den, både i Norge og internasjonalt. Utenfor Norge har han blant annet inspirert forfattere som Henry Miller, Thomas Mann og Ernest Hemingway. Selv om dette innlegget handler om forfatteren Knut Hamsun er det nødvendig å forklare litt om hvorfor mange nordmenn misliker personen Knut Hamsun.
På mange måter har Knut Hamsun såret det norsk folk gjennom sine politiske tanker, og dette er et sår som fortsatt svir for mange. Under andre verdenskrig gikk Knut Hamsun ut og fortalte at han var enig i mye av det nazistenestod for. Resultatet var at Hamsun i 1945, etter at den tyske okkupasjonen var over, ble arrestert og satt i husarrest av norske myndigheter. Det vil si at Hamsun ikke fikk lov til å forlate sitt eget hjem. Han ble dømt for å ha “varig svekkede sjelsevner”, noe som betyr at han ikke var frisk nok i hodet til å ta gode avgjørelser. I tillegg ble han dømt til å gi fra seg formuen sin. På tross av at Hamsun ble dømt for “varig svekkede sjelsevner” ble han ved psykologiske vurderinger aldri vurdert til å være sinnsyk. Noen mener at dommen “varig svekkede sjelsevner” ble gitt til Hamsun fordi man ikke ønsket å plassere en 85 år gammel nobrlprisvinner i fengsel. Hamsun selv, stod for sine handlinger og følte seg såret over dommen.
For mange gjør såret Hamsun lagde da han var enig med tyskerne så vondt at da vi skulle feire Hamsun-året i 2009, var det diskusjoner rundt markeringen og mange mislikte at Hamsun skulle få et eget år der vi feiret hans forfatterskap. For mange er det vanskelig å skille mellom forfatter og person også den dag i dag.
Forfatteren Knut Hamsun
Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå i Gudbrandsdalen, men vokste opp på Hamarøy i Nordland. Den gang het han Knud Pedersen. Knud med “d” er en en dansk utgave av det norske navnet “Knut” med “t”. Navnet Hamsun tok han etter stedet på Hamarøy familien flyttet til, Hamsund. Selv om Hamsun begynte å skrive og gi ut fortellinger allerede på slutten av 1870-tallet, er det romanen Sult som blir sett på som hans debutroman. En debutroman er den første ordentlige romanen en forfatter skriver. Med andre ord er det med denne romanen man mener at Hamsuns forfatterskap begynte. I dag er det gjerne romanene Sult, Mysterier, Pan og Victoriasom han skrev på 1890-tallet som han huskes for. Med disse romanene er Knut Hamsun med på å innlede den modernistiske litteraturen i Norge. Han er en av de første norske forfatterne som skriver bøker som passer inn i den nyromantiske epoken. Allikevel er det interressant å se at han etter disse bøkene blir en mer realistisk forfatter og at romanene som kommer på 1900-tallet heller passer inn i litteraturepoken nyrealisme.
Nyromantikken og “det ubevisste sjeleliv”
Årsaken til at det er romanene fra 1890-årene som ofte trekkes frem er at det var med disse romanene han presenterte nye tanker innen norsk litteratur. Hamsun introduserte noe som kalles “det ubevisste sjeleliv” til litteraturen. Selv om han ikke var alene som å trekke frem dette i sitt forfatterskap, var han en av de første norske forfatterne som la vekt på dette i sine romaner. At Hamsun skaper romanfigurer med”ubeviste sjeleliv” betyr at mange av personene i hans bøker kan gjøre ting uten at det er en tydelig grunn til at de gjør tingene. Ofte reagerer de på måter som kan virke rare. Her prøver Hamsun å trekke frem at alle mennesker blir påvirket av en underbevissthet. Det vil at vi føler og mener ting som vi ikke alltid er helt klar over på et bevisst plan. For mange blir dette mest tydelig når det gjelder sjalusi. Ofte når vi blir sjalue reagerer vi før vi (bevisstheten vår) har lagt merke til at vi er sjalu. Har du lagt merke til det? Om vi ser noen vi er glad i vise interesse og gi mye oppmerksomhet til en annen person kan vi noen ganger bli sinte eller lei, ofte uten at vi vet helt hvorfor. Ofte er ikke hodet enig med resten av kroppen. Da er det de underbevistheten som påvirker følelser, og også av og til handlinger. Hamsun mente at ved å trekke inn det ubevisste sjeleliv (underbevisstheten) i litteraturen blir personene i romanene mer ekte og like oss som mennesker av kjøtt og blod. Mennesker er ikke typer som enten er gode eller onde, men individer som er mer sammensatte og som kan gjøre både gode og onde handlinger av ulike grunner.
Nobelprisen i litteratur
I 1920 mottok Knut Hamsun Nobelprisen i litteratur. Denne mottok han i stor grad for romanen Markens grøde fra 1917. Her går Hamsun vekk fra å beskrive personer med et dypere ubevisst sjeleliv, og personene er i større grad typer med gode eller dårlige sider og egenskaper. Allikevel går ikke Hamsun så langt i denne retningen at personene blir ensidige figurer. De er bare mindre sammensatte enn personene i romanene fra 1890-tallet. Dette viser at på lik linje med at personer vokser og utvikler seg, vil også et forfatterskap utvikle seg over tid.
Knut Hamsun er en person og forfatter det er veldig vanskelig å danne et bilde av med et blogginnlegg. Han har blitt sett på som en så interessant forfatter at det har blitt skrevet mange biografier om ham både som person og forfatter. Ønsker du å lese mer om Hamsun, kan du blant annet begynne med å lese mer på sidene jeg harlaget lenke til nedenfor.
- Wikipedia, Knut Hamsun – http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun
- Hamsunsenteret – http://hamsunsenteret.no/no/knut-hamsun
Kilder:
Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.
Wikipedia, Knut Hamsun – http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun, lastet ned 23.03.2013.