Et par dager inn i et nytt år synes jeg denne overskriften var veldig passende. Hvert år ønsker vi at det skal bli fred på jord. Vi drømmer om en verden der alle mennesker kan ha det bra.
Overskriften er hentet fra det første kapittelet i Matriks 10 Historie boka. Dette er kapittelet vi skal jobbe med i samfunnsfag på 10.trinn nå rett etter jul. Kapittelet handler om tiden etter 2. verdenskrig. Etter to store verdenskriger drømte man om fred på jord. Man visste vel at dette ikke var helt realistisk, men i det minste håpet man å unngå kriger med like mye død og ødeleggelse som verdenskrigene hadde med seg. I tillegg drømte man om en verden der alle mennesker hadde like rettigheter, med andre ord en mer rettferdig verden.
Resten av blogginnlegget er en omskrivning og forenkling av s. 4-8 i Matriks 10 Historie. Visste du forresten av den første generalsekretæren i FN var norsk?
Fred på jord
26.juni 1945 er 2. verdenskrig i ferd med å avsluttes. Krigen var brutal og mer enn 50 millioner mennesker døde. Nå samles representanter fra 50 land i San Fransisco for å stifte, dvs. lage, en ny internasjonal organisasjon. De var alle enige om at en slik krig burde ingen oppleve igjen. Tanken om en internasjonal organisasjon som skulle bevare fred var ingen ny tanke. Etter 1. verdenskrig, ble Folkeforbundetstartet, men organisasjonen fikk ikke nok medlemsland til å ha nok makt til å hindre nye kriger. Etter 2. verdenskrig prøvde man på nytt. Den nye organisasjonen bygget på en pakt. En pakt er en avtale mellom to eller flere parter som ikke kan brytes. Vi sier at avtalen er forpliktende.
Organisasjonen fikk navnet Forente Nasjoner (United Nations), og pakten landene måtte undertegne er FN-pakten. Den beskriver hvordan organisasjonen skal fungere og hvilke mål den har. 24. oktober 1945 ble FN offisielt dannet etter at pakten hadde blitt ratifisert av medlemlandenes regjeringer. At en pakt blir ratifisert betyr at den blir godkjent. Medlemlandenes regjeringer godkjente at landet skulle følge FN-pakten.
Menneskerettigheter
FN hadde mange store oppgaver foran seg i 1945. En av disse ble virkelighet i 1948 da FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Erklæringens artikler gir alle mennesker de samme rettighetene, og alle rettighetene blir sett på som like viktige. Vi sier at rettighetene er universelle og udelelige. Blant rettighetene er retten til liv, frihet, personlig sikkerhet, ytringsfrihet, og retten til å delta i den politiske styringen av staten gjennom deltakelse av frie valg.
Hva skulle skje med koloniene?
I 1945 var det svært mange europeiske kolonier i andre verdensdeler. Halvparten av verdens befolkning bodde i områder som var kontrollert av et annet lands styre. Europeerne mente at deres kultur var bedre eller at de var mer intelligente, og derfor var det riktig at de bestemte over mennesker i andre land.
Dette forandret seg etter andre verdenskrig. Artiklene i menneskerettighetserklæringen gjorde det vanskelig for europeiske kolonier å holde fast på makten. Spørsmålet var hvordan menneskene i koloniene skulle ha rett til å delta i den politiske styringen av staten når landet ble styrt av en fremmed makt. Resultatet var at stadig flere europeiske kolonier ble selvstendige etter 2. verdenskrig.
Hva skulle skje med Palestina?
FN måtte ta noen vanskelige valg. Palestina hadde vært styrt av Storbritannia siden første verdenskrig. Storbritannia skulle trekke seg ut, men i landet bodde det arabere og jøder. Disse gruppene var veldig uenige og begge gruppene så på Palestina som sitt hjemland. FN måtte nå mekle mellom disse gruppene.
Trygve Lie ble FNs generalsekretær
FNs leder kalles generalsekretær. Da FN trengte en leder i 1946, var det norske Trygve Lie som ble valgt. Men hvorfor fikk en nordmann denne oppgaven. Norge var på denne tiden et lite og uviktig land i utkanten av Europa. Kanskje var det nettopp dette som gjorde at Trygve Lie ble valgt.
Det var store uroligheter i verden etter 2. verdenskrig, og stormakter som USA og Sovjetunionen stolte ikke på hverandre. Trygve Lie hadde jobbet som norsk utenriksminister I London under 2. verdenskrig. I dette arbeidet hadde han hatt mye kontakt med britiske, amerikanske og sovjetiske politikere. Han ble sett på som en nøytral mellommann. Norge ikke ble sett på som et mektig land med mye makt og dermed helle ikke som en trussel. Dette var nok med til å gjøre Trygve Lie til den sterkeste kandidaten til jobben som FNs første generalsekretær.
Kilde
Hellerud, S. V., & Knutsen, K. (2008). Matriks 10 Historie. Oslo: Aschehoug.