Når jeg gir tilbakemelding på tekster til elevene mine kommenterer jeg ofte feil i samsvarsbøyning. For mange er dette en av de siste delene i grammatikk som faller på plass. Årsaken er nok at det er mye å huske på når vi skal samsvarsbøye. I dette blogginnlegget skal jeg prøve å gi deg nøkkelen til samsvarsbøyning.

Hva er samsvarsbøyning?

For å forstå hvorfor vi gjør feil i samsvarsbøyning, må vi først forstå hva det er. Når ord samsvarsbøyes betyr det at de bøyes slik at de passer til hverandre. Å samsvare betyr nettopp dette, å passe til hverandre. Samsvarsbøyning gjelder først og fremst substantiv, adjektiv og determinativer (artikler). Når du bruker adjektiv og substantiv sammen, må disse samsvarsbøyes. Det betyr at de må stå i samme tall, kjønn og bestemthet.

Eksempel:

Hvis du har en katt som er gul, kan du fortelle om katten på blant annet disse måtene:

1) Jeg har en gul katt.

2) Den gule katten er min.

Vi ser på den første setningen først. Substantivet er “katt”. Her står substantivet i ubestemt form, entall. Det er et hanskjønnssubstantiv og har derfor den ubestemte artikkelen “en” foran. Substantivfrasen er “en katt”. Når vi skal beskrive katten og fortelle hvilken farge den har, trenger vi å ha adjektivet “gul” i ubestemt form, entall slik i substantivet. Vi må også passe på at vi bruker den formen av substantivet som passer til hankjønnsord. Når adjektivet og substantivfrasen står i samme tall, kjønn og bestemthet er disse samsvarsbøyd.

I den andre setningen står substantivet “katt” i bestemt form entall, “katten”. I tillegg har vi “min” etter substantivet som viser hvem som eier katten og forsterker bestemthet. Når vi skal beskrive kattens farge, må vi her bruke den formen av adjektivet “gul” som passer til bestemt form entall. Vi bruker derfor “gule”.

Men hvordan forstår jeg hvilken form av adjektivet jeg skal bruke?

For å bruke riktig form av adjektivet må du øve på adjektivbøyning og hvilke former adjektivet har.
Nedenfor ser du regelen for to vanlige adjektiv:

GUL

SNILL

Adjektiv har ofte tre former. Hankjønnsformen og hunkjønnsformen er vanligvis like. I intetkjønn får adjektivet en “t” til slutt. Dersom adjektivet slutter på dobbel konsonant slik som ordet “snill”, blir den siste konsonanten borte før du legger til “t”. I tillegg har adjektivene en flertallsform. Denne er lik for alle kjønn. Vi lager flertallsformen ved å legge til en “e”  etter hankjønnsformen. Flertallsformen er lik den vi bruker når vi har bestemt form.

Eksempler:

Jeg har ei gul jakke. (hunkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har et gult eple. (intetkjønn, ubestemt, entall)
Jeg har to gule jakker. (hunkjønn, ubestemt, flertall)
Jeg har to gule epler. (intetkjønn, ubestemt, flertall)

Jeg eier den gule jakka. (hunkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier det gule eplet. (intetkjønn, bestemt, entall)
Jeg eier to gule jakker. (hunkjønn, bestemt, flertall)
Jeg eier to gule epler. (intetkjønn, bestemt, flertall)

Jeg håper at dette forklarte samsvarsbøyning for deg. Hvis du fortsatt har spørsmål, kan du lese litt mer på reglene for adjektivbøyning, skrive en kommentar under innlegget, eller sende meg en mail.

Lykke til videre med samsvarsbøyning!

Om du er usikker på substantivbøyning, kan du lese mer om dette her. Mer informasjon om adjektiv finner du her.