Søt, rar, høy, lav, rød og blå er alle adjektiv. Dette er ord som beskriver substantiv og pronomen. Vi sier at adjektivene viser hva slags egenskaper et substantiv eller pronomen har. Adjektiv er en av ordklassene som gir farge og stemning til en tekst. I dette blogginnlegget skal jeg gi deg en kort forklaring på hva adjektiv er og hvor du plasserer dem i setninger. Hvordan du gradbøyer adjektiv vil jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg. Er du interessert i samsvarsbøyning, kan du lese om dette her.
Plassering av adjektiv
På norsk plasserer vi vanligvis adjektiv foran substantiv eller pronomen.
Emma er en søt baby. | adjektivet søt står foran substantivet baby |
Vi har en blå blomsterpotte. | adjektivet blå står foran substantivet blomsterpotte |
Jeg ser en høy sjiraff. | adjektivet høy står foran substantivet sjiraff |
Det er en lav dachs. | adjektivet lav står foran substantivet dachs |
Hun plukket et rødt jordbær. | adjektivet rødt står foran substantivet jordbær |
Legg merke til at de fire første adjektivene (søt, blå, høy og lav) er skrevet slik som du finner dem i ordboka. Det siste adjektivet (rød) har derimot fått en -t. Årsaken er at de fire første adjektivene beskriver substantiv i hankjønn, mens jordbær er et substantiv i intetkjønn. Adjektivene bøyes for å passe til substantivene (og pronomenene) de beskriver. Dette kaller vi samsvarsbøyning. Du kan lese mer om dette her.
Babyen er søt. | Den er søt. |
Blomsterpotta er blå. | Den er blå. |
Sjiraffen er høy. | Den er høy |
Dachsen er lav. | Den er lav. |
Jordbæret er rødt. | Det er rødt. |